Mamma elsker deg,Teo <3

Genial ting!

Teo har vært så heldig å fått vippestol av farmoren sin og tanta si =) Den vibrerer, og spiller sanger og har morsomme leker. Tror den kan bli en redning her til tider fremover =) Han er nok litt for liten til å synes det er morsomt enda,men når han er i godt humør kan han sitte der en stund før han blir utålmodig =)

PS: Lille goingen vår sovnet i sin egen seng i går kveld,uten å gråte. Og så sov han i hele 5 timer i strekk =) *fornøyd*

Smiiil til mamma :)

Gutten min har begynt å smiiile :) Han har smilt en stund, men det har ikke vært bevisst, men nå i ettermiddag skiftet vi bleie og jeg lekte litt med han og prata med han,da så han meg rett inn i øya og smilte skikkelig - flere ganger. Åh, så koselig!! Hjertet mitt smeltet helt.. Han er jo så god! Gleder meg til å få enda flere smil fra han :)

I dag har vi forresten hatt besøk av farmor og tante Pernille. De hadde med gave til Teo. Vippestol med masse morsomme leker på,og som kan spille musikk og vibrere. Den er kjempe fin. Så ut som Teo trivdes oppi den. Jeg likte den hvertfall veldig godt :)

Koselig dag!

Dette har vært en ordentlig koselig dag. Teo er hele tre uker gammel i dag. Tiden går jo innmari fort! I dag har vi vært på lang tur ute i det fine været. Vi møtte Kristine og lille Linnéa på 9 uker nede ved stasjonen, og så gikk vi opp til oss og spiste pannekaker og koste oss med barna våres. Blir moro når de små blir litt større sånn at de får litt glede av hverandre. Nå lå de bare der og så dumt på hverandre=)
Når Kristine og Linnéa dro hjem dro vi videre til Ski. Vi skulle nemlig til fotografen Marthe. Der fikk vi tatt mange fine bilder av Teo. Ble en del bilder av bare han, og en del av oss alle tre, og en del av Teo og Eirik, og av Teo og meg. Vi gleder oss masse til å se dem=) Har sett på bilder Marthe har tatt tidligere og de har vært kjempe fine=)

Nå koser Teo seg i badekaret sammen med pappaen sin. Etter det blir det sofakos og one tree hill. Koselig=)

Titt tei!

Hittil har Teo hatt to timer hos kiropraktor. Han er allerede blitt mye bedre, selvom han fortsatt har en del vondt. Den tredje og siste timen er førstkommende mandag. Håper den gjør lillegutt helt fin i magen, noe kiropraktoren regnet med. Kjedelig når han har vondt og hyler og hyler,uten at vi kan gjøre noe for å hjelpe, annet enn å bysse og kose da selvfølgelig!

I går kveld var vi på besøk hos mamma og Jan. Mamma forguder Teo, så når vi er der ligger stort sett Teo i armene til mormoren sin,og koser seg glugg i hjel der :) I dag har vi vært på lunsj hos pappa. Oldeforeldrene til Teo var der også. Så vi var fire generasjoner hos pappa i dag. Det er ikke alle familier som kan skryte av det! Teo hadde ganske vondt i magen sin og var veldig urolig når vi var der, så når vi kom hjem sovnet han i armene mine. Vi hadde egentlig tenkt oss på kino i kveld,få litt kjærestid (det blir det ikke mye av med en kolikkunge i hus - men det håper vi går seg til snart), mens mamma og Jan skulle passe Teo, men i og med at han er sånn så blir vi hjemme så han får slappet av helt,og så får det bli kino på oss en annen dag. Kanskje i morgen? Det gleder vi oss til :) Så, i kveld blir det hjemmekos her i stedet. Eirik er og leier film nå,og så skal vi kose oss med film og litt godis her i stedet. Koselig det også :)

Ellers så begynte Eirik på jobb igjen på onsdag som var. Grudde meg litt til det, men det har gått overraskende bra. Teo koser seg på stellematta si mens jeg dusjer og steller meg,og så har vi hatt ting å gjøre hver dag, så vi har kommet oss litt ut også. På både onsdag og fredag var vi hos kiropraktoren,og etter fredagens time gikk vi en liten tur på sentret og byttet noen klær som har blitt for små til han, og på torsdag var helsesøster her på hjemmebesøk og jeg fikk vasket leiligheten. Til uka skal vi kanskje møte Kristine og lille Linneá, og så skal vi også til kiropraktoren. Skal prøve å finne på noe annet også da,sånn at vi kommer oss ut. Kanskje en tur til helsestasjonen for å se hvor mye han har lagt på seg, og kanskje ta en tlf til noen venninner med baby på samme alder, så kan vi evt trille tur eller gå på kafe som alle andre nybakte mødre ;)

Vel, nå våknet mini-sjefen her. Han ligger og roper på meg :) Ha en fin lørdagskveld da,dere!

Kolikk

De siste to døgna har vært mildt sagt slitsomme. Teo har bare hylt og hatt mye vondt i magen. Det har ikke blitt noe søvn på noen av oss. Så i dag tidlig tok jeg en telefon til en kiropraktor,og fikk heldigvis time med en gang. Kiropraktoren var ikke i tvil - Teo har kolikk =( Vi skal tilbake dit på fredag og på mandag. Tre behandlinger pleier å hjelpe på de fleste babyer visstnok. Får håpe det hjelper på Teo også. Kiropraktoren knadde på noen punkter i dag. Og Teo har sovet i hele dag etter timen, helt herlig. Han var jo utslitt han og, stakkars. Får håpe han sover godt i natt også, slik at Eirik og jeg i hvertfall får litt søvn. Vi er heelt utslitte =( Han ble jo tatt med vakuum/sugekopp,og det er ofte at sugekopp barn får kolikk. Det er en såpass tøff påkjenning for dem! Godt vi tar tak i det såpass tidlig, både for han sin del og for vår egen del.. Frisk baby, ja takk!!

Har bestilt bæresjal også. Fant ut at det kan være greit å ha. Spesielt etter to døgn hvor han har måtte bli bært på heele tiden. Bestilte ett som heter sleepy wrap. Noen som har erfaring med det?

Kjærlighet <3

En liten engel du er,

med små fingrer og tær.

Store, mørke øyne ser på meg,

lurer på; kjenner jeg deg?

Søte smilehull i hvert sitt kinn,

runde lår, ja du er god og trinn.

Mamma og pappa’s lille lykkesten,

et mykt kinn, så vakker og pen.

Et elsket barn, det er det du er,

og du skal vite; vi har deg så kjær.

Du er på vei inn i fremtiden du nå,

vi følger deg på veien du skal gå.

Mamma og pappa elsker deg så høyt, Teo!!

Jeg klarte aldri å forestille meg hvor høyt man kunne elske sitt barn. De rundt meg som er mødre har sagt det til meg flere ganger, at det er det største man opplever. Ja, man må nok oppleve det selv for å virkelig forstå... For dette er det største og sterkeste jeg har opplevd! Og elske en person såå høyt fra første sekund er stort, og det kan ikke beskrives med ord. Jeg får tårer i øynene når jeg tenker på den lille gutten min. Han er så nydelig, og alt jeg vil er at han skal ha det bra - for alltid. Nå bekymrer jeg meg for helt andre ting. Penger og materalistiske ting er ikke noe jeg bruker energien min på å tenke på nå, for det viktigste er at sønnen min har det bra. Alt annet blir uvesentlig i forhold til det. Føler meg som verdens heldigste som har en så flott og god kjæreste og en så fantastisk sønn. Jeg elsker dem så ubeskrivelig høyt!

Nå ligger Teo på magen til Eirik og titter med store øyne bort på meg.. Tror han er klar for puppen snart.. Synes han allerede har blitt så stor, og han er ikke engang 2 uker gammel. He he..

Sånn, det var det jeg hadde av tid til blogging i dag. Dagene flyr av sted som nybakt mor! Ha en fortsatt fin kveld.. Klem fra en sliten, men veldig veldig stolt og fornøyd mamma :)

Brystbetennelse?

Hei hei,
Nå om dagen er ikke jeg helt i form. Begynte i går kveld. Ene puppen min var knall rød og det gjorde veldig vondt på undersiden av den. I tillegg frøys jeg og hadde litt feber. Regnet med jeg begynte å få brystbetennelse. Så jeg ringte legevakta bare for å forhøre meg om hva slags medisiner man får mot det. Apocilin. Det hadde jo jeg hjemme, så jeg tok et par i går kveld og noen i dag, bare for å forhindre det. Puppen har ikke blitt noe vondere, og han drikker fint av den. Men feberen min kommer og går.. Kan jo hende jeg bare rett og slett har blitt syk,og at det ikke er en begynnende brystbetennelse - håper det. Liten baby og syk mamma er ikke den beste kombinasjonen.. Men Teo har vært en drøm i hele natt og i dag. Han sov helt til klokken fire i dag tidlig. Så fikk han mat,og våknet ikke før seks. Da skiftet Eirik bæsjebleie og han fikk påfyll av melk. Deretter sov han helt til 10! Både Eirik og jeg våknet før han og var lettere overrasket over at han fortsatt lå og sov.. Klokka 10 sto Eirik opp med han og stellet han og de dreiv vel på hvertfall en time i stua før han var klar for mer mat. Da fikk jeg sove enda mer.. Og så har Teo vært på trilletur med mormoren sin i dag, så da ble det litt søvn.. Og i hele ettermiddag har vi sovet.. Så har blitt en del søvn på meg i dag, noe jeg virkelig trengte. Så nå ligger vi alle tre på sofaen og slapper av. Tenkte å sette på en film og kose oss før det igjen er leggetid :) Håper formen min er bedre i morgen. Får så dårlig samvittighet ovenfor lillegutt når jeg er så slapp som det jeg har vært det siste døgnet - selvom han ikke skjønner noe av det da!

Liten gutt på stellebordet..

Teo elsker å ligge på stellebordet! Der kan han ligge lenge av gangen uten å lage en lyd. Han bare titter rundt seg og virkelig slapper av. Pleier å la han ligge litt på magen på stellebordet under kveldsstellet, sånn at han får trent nakken sin. Da koser han seg skikkelig, og lager alle mulige ansiktsuttrykk :)

Med en liten gutt på stellebordet kan man fort bli veldig våt. Han har tisset på bleieskiftarbeidern (pappa'n sin) maange ganger. Tror han synes det er veldig gøy :) Spesielt når pappa nettopp har tatt på han en rein body for eksempel. I stad lå han og lagde smålyder på stelelbordet. Eirik og jeg sto bøyd over han og prata. Plutselig kom den strålen. Den var det fart i. Rett på armen til pappa. Eirik hoppet vekk, og Teo tisset ned hele badet. Da var Teo skikkelig fornøyd og avsluttet det hele med et deilig sukk. Lille go'gutten vår :)

Sjarmtrollet vårt <3

Dagene hjemme med han lille..

Dagene hjemme med lillegutt er bare herlige. Deilig at Eirik har pappapermisjon i enda en uke. Da får vi muligheten til å slappe av sammen som en familie,og nyte de første dagene til Teo. Teo bare sover, spiser, titter rundt seg og bæsjer :) Vi klarer ikke å la være å se på han. Han lager jo så mange morsomme grimaser og er jo så herlig. Ja, jeg tror jeg er verdens stolteste mamma ;) Nå ligger han og sover ved siden av meg i sofaen her, mens han smiler masse i søvne..

Det blir jo litt lite søvn med en liten en i hus. Han har hittil likt å sove stort sett hele dagen, for så å være våken og gråte hele natten. Han er utrolig selskapssyk om natten. Nå ser det derimot ut som det begynner å snu. Natt til i går sov han stort sett hele natten,med unntak av tre måltider. Jeg sov derimot ikke mye, for han nektet å ligge i senga si og ville derfor heller ligge mellom Eirik og meg. Der sov han som en stein. Jeg lå med ett øye åpent hele natten,fordi jeg var redd for å mose han.. I går kveld tok vi å badet han (noe det virker som at han elsker),og koste lenge på stellebordet. Vi la lammeskinn i senga hans med gulpeklut over,i håp om at det ville gjøre sånn at at han ville sove i senga på natten også,i og med at det blir en del lunere med lammeskinn. Og vet dere hva? Han sov gjennom hele natten - i sin egen seng :) Våknet i 2tida, i 5tida og i 8tida for å få mat, og så sov han videre til halv10,og etter det har han stort sett vært våken og bare liggi å pludra her på sofaen.. Så kanskje vi har like flaks i natt :) Var i hvertfall deilig med et par timer sammenhengende søvn for å si det sånn :)

Nå håper vi på bedre vær snart, slik at vi kanskje kan ta en trilletur. Så lenge det er dårlig vær er det så mye koseligere her hjemme, med tepper rundt seg og stearinlys, og også en del besøk :) I kveld kommer bestefaren til Teo en tur også :)

Hadet bra så lenge! :)

Endelig kom lille gutten vår til verden <3

Endelig kom lille gutten vår til verden - 8 dager over termin, den 5 november klokken 14:34, etter en lang og smertefull fødsel. Nå er vi verdens lykkeligste foreldre til den lille hjerteknuseren våres :)

Den 4 november dro vi inn til Ullevål. De skulle sette gelekur på meg,i håp om at det skulle sette i gang rier. Ca 13:30 ble kuren satt. Jeg lå med ctg registrering på magen som målte sammentrekninger og pulsen til Teo. Hadde noen små sammentrekninger da. Etter en time var det ut å gå. Sammentrekningene forsvant helt,og vi var ganske oppgitte begge to. I 18-19 tiden på kvelden løp vi i trapper. 8 etg tre ganger. Det satte i gang små sammentrekninger igjen, som jeg begynte å kjenne ordentlig da vi satt og så på jordmørene på nrk1 - da var klokka ca 20. Kvelden gikk og det tok seg ikke opp, men jeg begynte å få mer og mer vondt i lysken og ryggen. Det svei og presset på. Eirik sovnet ca 23:30, og rundt midnatt var riene i full gang. Jeg ville ikke vekke Eirik, men han våknet av at jeg lå og gråt mens jeg pratet med jordmor. Jeg fikk litt sjokk over hvor vondt det var, og at jeg allerede hadde dritetrang. Etter en god prat med jordmor,og en liten samtale med mamma på telefon, sjekket jordmor meg. 4cm åpning,og nå var det i full gang. Vi fikk fødestue og jeg ble plassert i badekar. Der lå jeg og vrei meg, gråt litt og banna litt mye. Fikk akupunktur som hjalp meg å slappe av mellom riene. Har ikke peiling på hvor lenge jeg lå oppi der,men var noen timer. Tiden fløy! Til slutt klarte jeg ikke å ligge oppi der lengre,og jeg la meg i fødesenga og fikk lystgass. Jeg hadde så vondt så jeg trodde ikke jeg skulle holde ut. Trygla og ba om epidural. Til slutt, etter en halv evighet,og jeg som faktisk holdt på å få panikk, fikk jeg epidural. Legen stakk feil, så han måtte sette den på nytt. Ikke akkurat behagelig eller lett og sitte i ro under riene da, men det var det verdt - for det var som å komme til himmelen når den begynte å virke. I ca to timer var jeg helt smertefri. Jeg lå og skalv som en gal i de to timene. Hadde null kontroll på kroppen, men herregud - hadde ikke overlevd uten den pausen der :) Meg som nyter epiduralen til det fulleste :)

Vel, så kom ny jordmor inn og dryppet ble satt på for fullt. Nå hadde jeg en helt annen styrke. Nå visste jeg at dette skulle jeg klare, at nå var vi snart i mål. Jeg satt på sengen bøyd over prekestolen. Når en rie kom masserte Eirik ryggen min hardt med varme håndklær mens jeg stupte inn i lystgass maska. Pusta som en GAL! Eirik sa at jeg så helt vill ut i blikket og flere ganger bare slo jeg maska i trynet på meg selv når en ri kom i vill desperasjon. Den hjalp meg veldig til å fokusere på noe annet enn bare smertene :) Etter noen timer med mye smerte og mye banning kom en overlege inn, enda en jordmor og en barnepleier. Lille Teo ville visst ikke ut. Han var en såkalt "stjernekikker" (med nesa vendt frem i stedet for bakover), og han sto og stanga. Ting skjedde veldig fort, men jeg ble plassert i fødestilling på ryggen og fikk streng beskjed av legen om at nå måtte jeg fokusere og høre på han, fordi dette kunne bli skummelt. 30% av alle fødsler hvor babyen er plassert som Teo var ender visst med haster-keisersnitt. Nå begynte de virkelige smertene. Jordmor, barnepleier og Eirik holdt beina mine godt opp mot haka mi. Dryppet ble satt på full guffe, og riene kom som bare det. Hele tiden hadde legen begge henda sine inni meg hvor han da prøvde å skru Teo inn i riktig stilling. Fy faen, det gjorde vondt. Jeg klamret meg fast i hånda til Eirik og lystgassen. Lystgassen ble tatt fra meg,og jeg fikk streng beskjed nok engang om at nå måtte jeg gjøre akkurat som legen sa. Etter en tre kvarters tid (lengste tre kvartene i mitt liv, og i Eirik sitt - han var rimelig nervøs på sidelinjen) i rent smertehelvete tok legen frem sugekoppen/vakuum. Da var klokka ca 14 (tidsperspektiv eksistrerte ikke i min verden,men Eirik har litt oversikt over når de forskjellige tingene skjedde). Legen sa "Monica,nå er gutten deres ute innen klokken 15, så nå må du være flink!" Jeg skreik: "Hvor mye er klokka nå??" Da jeg fikk beskjed om at klokka var bare 14 hylte jeg ut "Få han ut innen fem minutter a!!!" Vel.. Inn med sugekoppen (AUA!!) og full herjing med både meg og gutten vår. Fikk masse skryt fra legen. Han mente det ikke var mange som klarte å være så skjerpa og fokusere 100% på hva han sa under sånne smerter. Jeg trodde jo jeg skulle dø,men fant ut at det beste var å gjøre akkurat som han sa - for det viktigste var at Teo kom ut i godt behold. Jeg pressa som en gud.. Folk har sagt til meg tidligere at det er en befrielse når man endelig får presse - det synes ikke jeg. Det var et helvete! Under pressriene hadde jeg ropt ut: "fy faen, Eirik, jeg er så jævla flink jeg!!" Og det var jeg, jeg var sabla flink skal jeg si dere :) Klokken 14:34 fikk legen han endelig ut. Herregud, for en lettelse!! Jeg revnet ingenting,og endte opp med kun 4 pyntesting - helt utrolig. Takk og lov for at jeg virkelig klarte å høre etter hva legen sa,og at jeg klarte å gjøre akkurat som han ba meg om!! De måtte dunke litt i gutten vår,og suge ut en del slim,og deretter fikk vi høre han hyle. Eirik mener det var de lengste 20 sekundene i hans liv. De la han opp på brystet mitt,og jeg titter opp på Eirik som sto der og gråt av glede. Livet var perfekt! :)

En helt ny Teo møter mammaen og pappen sin for første gang :)
Stolte pappaen holder sønnen sin for første gang :)

De siste dagene har vi bare slappet av på barselhotellet, kommet oss litt etter fødselen (først i dag jeg har klart å sitte) og blitt kjent med sønnen vår. I dag kom vi hjem, noe som er utrolig deilig. Teo ligger og sover godt i sengen sin,og vi kulern på sofaen. Stolte og fornøyde som bare det :) Det er helt fantastisk å være mamma!! Og ja, jeg sier som alle andre - det var verdt smertene. Absolutt. Jeg elsker gutta mine såå høyt!! <3>Sånn, det var fødselshistorien og litt bilder av den etterlengtede fantastiske sønnen våres :) Nå skal jeg amme.. :D

Tjoheii!

Lille Teo er 52 cm lang og veier 4014g!
Hurra!! Han er nok fantastisk nydelig :)

Det blir utrolig morro når Monica er tilbake på bloggen, og lar oss lese fødselshistorien :)

Oppdatering!!!!

Monica skriver: 

Hei hei.. Nå begynner vi på siste runde.. Epudiral er det beste som finnes, hadde jeg ikke overlevd uten. Fy faen så vondt jeg hadde det. Ble helt gal til slutt her!

Vel, nå har jeg fått drypp for å sette igang pressrier sånn etterhvert. 7cm åpning og alt står bra til med Teo:) Gruer meg til siste del, men gleder meg til å bli ferdig! 

Eirik har vært og er helt fantastisk, hadde ikke overlevd uten han :) 

Klem Monica

Ting skjer!!!

Hei! 

Kl 01:30 fikk jeg en felles mld fra Eirik om at Teo er i farta! Monica ville at jeg skulle skrive inn ett innlegg når ting var igang.

På meldingen sto det at hun hadde 4 cm åpning, og var på vei opp i badekaret på fødestua!!!

Hjelpes nå har hun det ikke godt.. 

Dette er en stund siden, men jeg har ikke hørt noe mer foreløbig. Kanskje andre har hørt noe?

Klem fra spent venninne Marlen :)

41 uker på vei i dag..

I dag er jeg 5 dager på overtid. Jeg liker virkelig ikke å gå på overtid. Jeg synes det rett og slett er skummelt. Mange sier til meg: "Teo kommer når han er klar!" Vel, det er ikke alle babyer som kommer når de er klare. Og det er bevist om og om igjen at fra og med en uke på overtid er det myye større sannsynlighet at den lille kan bli syk eller i værste fall dø i mors liv. Jeg har jo fått tilbud fra Ullevål om å bli satt i gang med gelékur om jeg ønsker det. I morgen skal jeg ta en telefon til dem,og si at jeg det er noe jeg absolutt ønsker. Jeg vil jo selvfølgelig at det hele skal starte naturlig, men om jeg ikke har født innen tirsdag (en uke over termin), så vil jeg gjerne bli satt i gang ved hjelp av gelékur. Håper bare ikke jeg får prate med en lege i morgen som plutselig er helt i mot dette - men det tror jeg ikke, med tanke på familien min sin historie, og at det er nettopp derfor sykehuset følger meg opp nå på slutten i stedet for fastlege/jordmor.

Jeg har blitt kjent med en del andre jenter som også hadde termin nå i oktober. Møtte dem på en baby-side. Deilig å ha noen som er i akkurat samme situasjon på nøyaktig samme tidspunkt som meg, som man kan dele gleder og bekymringer med. Nå er det kun 3 av oss som ikke har født. Vi var fire, frem til i går.. Hun ene mistet lillegutten sin. Han døde i magen hennes - 12 dager over termin. Jeg synes det er helt forferdelig. Det er så urettferdig, så feil, så tragisk, så ufattelig trist. Hvis hun hadde blitt satt i gang for noen dager siden hadde hun hatt sønnen sin, i live.. Men sånn gikk det dessverre ikke.. Leger har tatt vekstkontroll av gutten hennes tidligere. De mente han var 3800gram. Vel, i natt måtte hun føde sin døde sønn, og han var hele 5600gram og 61cm lang. Gutten hadde rett og slett ikke plass i mammas mage. Hvordan kan leger ta så feil?? Hvorfor blir man ikke automatisk satt i gang en uke på overtid?? Når skal helsenorge forstå at det verken er bra for mor eller barn å gå så lenge på overtid?? Her i Norge er det forskjellig praksis fra sykehus til sykehus. De fleste steder blir det tatt overtidsvurdering ca 14 dager etter termin. Da kan det også ta noen dager før de setter i gang fødselen. Så man kan risikere å gå hele 18 dager på overtid her i Norge! Jeg blir så sinna av å tenke på det! Så nei,det er ikke alle barn som kommer ut når de er klare for det.. Enkelte trenger litt hjelp.. Jeg er så glad for at Ullevål vet om familiesituasjonen min og tar det 100% på alvor. Jeg vet at det kan være tøft og bli satt i gang,og det er jo egentlig ikke noe jeg ønsker,men det viktigste er å få ut sønnen vår i godt behold. Det er jo lov å håpe at han kommer før den tid! Vi venter i spenning..