Når man går gravid bekymrer man seg mye. Man bekymrer seg hvis man en dag ikke kjenner like mye spark som man er vandt til. Man bekymrer seg for hvordan den lille i magen har det. Og man bekymrer seg for den kommende fødselen. Når den lille er født kommer noen følelser du aldri før har opplevd. En intens kjærlighet som er umulig å beskrive. DA kommer de virkelige bekymringene, for du VET at du ikke hadde overlevd hvis noe hadde skjedd med det vidunderlige lille barnet ditt. Det er skremmende! Du bekymrer deg for om den lille har på seg nok klær,eller for mye klær. Du bekymrer deg for om noe skal skje når man er ute å kjører bil. For om den lille skal slutte å puste,eller bli syk. Ja, jeg kan nevne masse.. Det er vel sånn det er å være mamma (eller pappa for den saks skyld). Barnet ditt er jo trossalt det kjæreste du har. Det er først når man blir foreldre selv at man forstår hvor glad dine egne foreldre faktisk er i deg, og hvorfor de har til tider vært strenge eller overbeskyttende - irriterende, som vi en gang så på det.. Man vil jo barnet sitt alt godt her i verden. Ikke noe er verre enn å vite at barnet ditt har det vondt på noen som helst måte! Det er så fantastisk å være mamma, en deilig deilig følelse, men også så skummelt..
Her en dag skulle jeg til mamma en tur. Det er en bratt bakke opp til huset hennes. Det var glatt,og jeg fikk akkurat ikke bilen helt opp bakken. Jeg begynte å gli og bilen havnet sidelengs i bakken. Det eneste jeg tenkte var: "håper ikke jeg kræsjer i den stolpa eller muren nederst i bakken der,for det blir dyrt!" Heldigvis var Teo hjemme hos pappaen sin. Hvis han hadde vært i bilen hadde jeg blitt redd,og overhodet ikke bekymret meg for hvor mye det evt hadde kostet hvis jeg hadde kræsjet. Jeg hadde bare tenkt på han,og hvordan jeg skulle få han sikkert ut av bilen. Det gikk jo bra. Jeg fikk til slutt bilen ned, uten å kræsje borti noenting. Eneste som tok skade av det var blomsterbeddet til naboen!
Nå ligger gullet mitt ved siden av meg i sengen og sover. Han lager så masse søte grimaser, og smiler. Tror han har en fin drøm. Drømmer sikkert om pupp :) Nydelige gutten min! Alle sier han ligner sånn på pappaen sin,og nå begynner jeg også å se tydelige likheter, hvertfall når Teo smiler - da har han de samme smilende øynene som pappaen sin :) Forresten, Teo sov i hele SEKS timer i strekk i natt. Luksus!! Jeg våknet etter 4,5 time da. Måtte sjekke at han pustet i og med at vi ikke hadde hørt noe fra han. Etter det klarte ikke jeg å sove,for regnet med at han våknet når som helst. Så der gikk jeg glipp av 1,5time med dyrebar søvn gitt. Heldigvis har vi begge fått sovet en del på morran i dag og, så nå er jeg så godt som uthvilt :)
Ha en fin dag alle sammen! Og god bedring til lille Maya som er syk,stakkars :(