En pøbel på 1,5 år

I dag startet som vanlig dagen før 6, og jeg var som vanlig ikke like klar som Teo til å stå opp. Jeg dro meg allikevel ut av senga (har jeg noe valg?), skiftet på lille pøbel og lagde litt frokost. Da frokosten var ferdig spist satte jeg frem lørdagens godteri, nemlig en liten skål med potetgull. Mens Teo satt i sofaen, glad og fornøyd, med potetgull og barnetv, så jeg min mulighet til å krype langt under dyna på sofaen. Jeg skulle bare hvile øynene mine litt...

Etter en stund hopper Teo oppå meg mens han ler og smiler fra øre til øre. Lukten av vaniljesukker fanger nesen min straks opp. Hva har han gjort?! Jeg titter mot kjøkkenet, og ser hvite små fotspor overalt - og da mener jeg overalt, i hele leiligheten. Jeg går inn på kjøkkenet, og der finner jeg en stor hvit haug med vaniljesukker. Han har selvsagt hatt lyst til å bake kake, og følte for å gjøre det mens den late mammaen hans lå død om på sofaen!

Da jeg hadde fått støvsugd og vasket opp alt var det på tide med en aldri så liten tissepause. Hva finner jeg i do? Pysjen hans og en hel dorull. Han har tydeligvis kost seg der også, han. Etter at jeg har fått gravd opp klær fra doen finner jeg Teo her:

På kjøkkenbordet! Han kastet det han fant på bordet ned på gulvet, så klart....

Verden begynner å bli uttrygg. En liten pøbel vokser til. En liten pøbel som i tillegg har lært seg å åpne dører - utgangsdører. For å si det sånn, jeg glemmer aldri å låse!

Etter dette testet han selvsagt ut alle mammas grenser, noe som til slutt endte med at Teo ble plassert i vognen sin og fikk beskjed om å sove. Hvis du lurte sovnet han ikke med det første. Jeg sto på verandaen iført min hete joggedress, lille My-sveisen min og null sminke mens jeg sang (for å si det sånn, jeg høres ikke ut som Celine Dion) for Teo da plutselig en kar dukket opp i hagen min. Han så på meg med et skremt blikk og peip ut et lite hei. Han skulle visstnok bare fikse litt på fasaden til huset. Det var ikke den eneste fasaden som trengtes å fikses litt på,for å si det sånn...