DEN mammafølelsen

"Du må velge dine kamper", sa kjæresten til meg i dag tidlig. Han har rett, og jeg prøver. Jeg prøver virkelig. Allikevel føles det ut som at nesten alle kamper må taes i visse perioder. I de periodene der han tester meg ekstra. Det er gjerne da kroppen krangler som verst også. Merker han at mamma er litt annerledes akkurat da? Merker han at mamma ikke gir like mye som hun pleier? Er det derfor han tester meg? All oppmerksomhet er positiv oppmerksomhet, ikke sant?

Kampen vi snakket om her, var soving i egen seng. Jeg skrev så stolt forrige uke om den flinke gutten min som sov i egen seng. Plutselig snudde det - igjen. Det er sånn det er med små barn. I natt valgte jeg å ta kampen. Jeg orker ikke sove tre i én seng. Jeg orker ikke å bli sparket i magen, beina og ansiktet. Jeg orker ikke! Lille yndling hylte. Han var kald og ville varme seg på meg. Jeg kjente det knøyt seg i magen min, samtidig som jeg tok på han sokker og dro et ullpledd over han, etterfulgt av dynen. Han gråt så sårt etter mamma. Han vet hva som fungerer. Forskjellen denne gangen var at jeg var fast bestemt på at det ikke skulle fungere. Denne kampen måtte jeg ta, og jeg måtte vinne den. Høres brutalt ut, eller hva? 

Etterhvert sovnet han - i egen seng. Vi rakk å blunke, og så var det morgen. Det føltes i hvertfall sånn. Verdens mest tålmodige kjæreste hoppet inn i dusjen, trøtt som bare det, og så på meg med et skeivt blikk "I natt har vi ikke sovet noenting, eller hva?". Teo var i godt humør, men ryggen min verket, og han nektet å kle på seg. Han bare tullet - med smilet på plass. Jeg kjente det brant i ryggen min. "Nå står du ordentlig!", ropte jeg. Han stoppet opp og så på meg. Sto ordentlig. Gjorde som jeg sa. Var flink.

Nicklas sa at han kunne levere han på veien til jobb. Jeg tror han så at jeg trengte det akkurat i dag. I det gutta dro ut døren, huket jeg tak i dem begge to. Kysset på Teo og forklarte hvorfor jeg var så streng. Sa at det ikke var han sin skyld. Sa at jeg elsket han. Deretter kysset jeg på han store, sa at jeg elsket han og sa TAKK. Takk for at han er så snill, forståelsesfull og hjelpsom. Igjen satt jeg, alene, med DEN mammafølelsen. Den klumpen i magen som kommer når du vet du har vært urettferdig. Når du vet at den lille nydelige gutten har vært lei seg - fordi du var streng. Streng må man være innimellom. Man må sette grenser. Det er allikevel ikke hyggelig når det ender med gråt, og en liten sår gutt som roper etter mammaen sin. Det er bare lov å håpe at neste natten blir bedre. Man må jo ta kampen før eller siden, eller hva? God nattesøvn er jo en vinn/vinn situasjon - for både store og små!

Han smiler stort sett døgnet rundt - i våken tilstand, som i søvne - det tyder på at han har det bra. På tross av mamma sine dårlige dager. Det roer denne knytende mammafølelsen som sitter godt plassert i magen!

Dagens antrekk og urinering på åpen gate

Først vil jeg starte med å vise dere dagens antrekk. Det er nemlig så mange fjonge damer rundt omkring som legger ut bilde av dagens antrekk. De har riktignok ganske fjonge antrekk også, men shit au.. Her kommer mitt dagens antrekk, helt enkelt, hverdagslig.

Foto: Live Jahr. Modell: Dønn seriøs.

Etter barnehagen i dag møtte vi Live og Jesper i Ski. Vi tuslet bort på Kina Stua for å innta en bedre middag. Gutta var som vanlig hypre. De pleier å være det når de tilbringer tid sammen. Ellers er de selvsagt like rolige som to nyfødte kattepuser.... Kina Stua er rette stedet å spise på slike hypre dager. Med en lekeplass rett utenfor, og store vinduer vendt ut mot denne lekeplassen, kan både mor og barn kose seg og ta ting i sitt eget tempo. Vi er to ganske avslappede mødre, men selvsagt liker vi å ha kontroll over barna våres. Dette var derfor det rette stedet. God mat, full oversikt, lek og hygge!

Slik så forresten bordet ut da vi var ferdig med måltidet. Når vi er ute å spiser med kidsa puster vi alltid lettet ut da vi skal gå, og hvisker i kor "Phu! Glad vi slipper å rydde..."

Uansett, under selve måltidet tittet Linn innom, som var på jobb ved siden av (tatoveringssjappa). Plutselig braser hun ut i vill latter, og klarer å hikste ut ett eller annet om tissing. Vi titter ut av vinduet, og jaggu står ikke sønnen min med buksa nedpå knæra og urinerer rett utenfor restauranten. De andre gjestene begynner å le med oss. Jeg blir småflau, trekker på skuldrene og sier "aaaner ikke hvem den ungen er...". Vel, han klarer i hvertfall å ordne opp selv om ikke annet.... ;-) Jesper var derimot litt mer diskré. Han fant seg en busk! Så det var dagens middagsunderholdning.....

Etter vi hadde spist fant vi ut at gutta skulle få bruke opp litt av den energien de hadde i de små kroppene sine. Greit å få ut all energi før det er sovetid, slik at natten kanskje byr på litt ekstra god søvn. Vi tuslet opp på min gamle skole, og der var vi over en times tid. Gutta storkoste seg i det fine været, og når vi sa at det var på tide å dra hjemover var det helt greit for alle fire. Energien var blitt brukt opp :-)

Nå sover minstemann og jeg venter på at kjæresten skal komme hjem fra jobb, trening og møte. Fremover skal jeg prøve å bli flinkere til å blogge. Formen er ikke helt tipp topp om dagen. Lang historie kort; det føles ut som jeg er gravid, med alle plagene det medfører, uten at jeg er det. Verre blir det, og det er fryktelig slitsomt å gå sånn. Nå har jo jeg en lang historie der jeg reagerer veldig negativt på det meste av prevensjon, så det kan nok ha skylden denne gangen. Vel, tiden vil vise, men akkurat nå er jeg derfor litt tappet for energi. Grunnen til at jeg ikke har blogget noe mer utdypende om det er fordi søsteren til Nicklas ligger på sykehuset med alvorlig blodforgiftning. Det setter ting litt mer i perspektiv. Mine plager er jo bare bagateller! Heldigvis er hun på bedringens vei, sakte, men sikkert. Nå vet dere hvertfall grunnen til at jeg ikke er den mest aktive bloggeren om dagen :-)

Sender alle dere som fortsatt gidder å titte innom en stor klem. Tusen takk! Følg meg gjerne på instagram (monix87). Der er jeg litt mer aktiv :-)

Klem fra meg**

En liste med ting!

For noen år siden (ja, vi snakker år - så lenge har jeg blogget) la jeg alltid ut en ønskeliste på bloggen når bursdagen min nærmet seg. Det gjorde det litt lettere for familie. De siste årene har jeg droppet denne ønskelisten, for det har faktisk ikke vært stort på den. I år derimot er det opptil flere ting jeg både trenger og har lyst på, så da rabler jeg ned en liten liste.. Det er jo trossalt ikke lenge til jeg fyller 23 år ;-)

OBS! Den er ikke beskjeden, om jeg skal si det selv...

1) Løpesko

2) Treningsklær

3) Karma smykke

4) Undertøy

5) Hvite conversesko

6) Marc Jacobs solbriller 

7) Ellers; klær, smykker, penger, opplevelser.... :-)

Nå skal jeg komme meg en tur til butikken. Hittil har jeg bare holdt meg inne, minus turen bort til barnehagen. Har en dårlig rygg-dag. Det vil si at jeg går som en gås, er dødssliten og synes litt synd på meg selv. Det går seg til ;-) Håper DU har en fin dag!

Pinsehelgen

Vi har gjort dette i helgen vi:

Vi har tilbrakt stortsett hele helgen på stranda med Jesper, Live og Sebastian. Vi har grillet, kastet ball, kjent på glassmaneter og sjøstjerner, og badet. Ja - til og med jeg har vært under vann. Dog noe ufrivillig..

På lørdagskveld var vi fire store på MGP-fest, mens snille svigermor stilte opp som barnevakt for to sovende smågutter. Etter noen timer kom vi hjem igjen, og da tok det jaggu ikke ikke mer enn et par timer før gutta var klare for en ny dag - før fem. Ulempen med sol ute; de våkner tidlig, ser hverandre og girer hverandre opp. Heldigvis tok de begge en dupp litt senere, og så fort dem våknet dro vi videre til stranda - igjen :-)

I natt har Teo vært hos pappaen sin. Senere i dag kommer han hjem, og da skal vi videre til mamma for å feire henne :-) Vi har hatt en pinsehelg med full rulle omtrent døgnet rundt, og det er jo også derfor det ikke har vært noe aktivitet her inne. Nå er jeg derimot tilbake, etter en super helg :-)

Pupper og strandliv og sånt

Natten har ikke inneholdt så mye søvn, allikevel våkna det opp tre glade lakser her i dag. Det er noe nytt, for vanligvis pleier jeg å være tidenes suretryne etter kun et par timer søvn. Sola gjør underverker velger jeg å tro ;-)

Lille luring klager ikke over ørevondt lengre, og er i sitt vanlige morsomme humør.
-Mine pupper er her oppe, og dine pupper er helt der nede!
-Takk skal du ha, Teo!

Fortsetter det sånn, våger vi oss en tur på stranda i dag. Denne hetebølgen må surfes på, for det er jaggu ikke mange sånne dager i året. Noe sier meg at vi møter en del kjentfolk på stranden i dag også :-)

Hva skal du bruke lørdagen din til?

Hei i natten

Titter en kjapp tur innom før sovetid. Her er vi nemlig oppe sent i dag, på tross av at vi har en liten morgenfugl i hus...

I ettermiddag har jeg bakt kake til mammaen min som straks har bursdag. Resultatet ble noe skuffende. Synd, for den kaka er jo så vanvittig god.

Svigermor og søsteren til Nicklas kom på besøk. Vi grillet og så ble vi sittende UTE til sent. Hyggelig selskap og god stemning :-)

Da de hadde dratt ble kjæresten og jeg sittende ute å drikke rødvin. Han prøver nemlig å lære meg å like det ;-) Vi ble sittende å skravle en stund. Sånne kvelder er gull verdt!

Idyllen slo derimot sprekker. Plutselig kom det et hyl fra soverommet. Her er det en liten gutt med veldig vondt i øret sitt, stakkars. Det blir nok ikke mye søvn i natt, for her er det ikke mye som hjelper, annet enn kos. Håper han snart sovner, og forhåpentligvis våkner frisk og rask i morgen! Finnes ikke noe mer fortvilende enn å se barnet sitt ha det vondt!

Ønsker dere en god natts søvn - forhåpentligvis uten ørevondt!

Kronisk dårlig samvittighet

I natt har jeg sovet godt. Det er ikke alle netter jeg får kjenne på den følelsen, følelsen av å være langt inn i drømmeland, der verken smerter, tanker eller snorking fra sidepersonen (som forøvrig ikke snorker) kan vekke meg. En god natts søvn er ikke alltid en selvfølge. I perioder føles det ut som en luksus. Jeg tror varmen hjelper meg. Jeg klarer å slappe av mer, og merker selv at jeg ikke er like anspent. Kroppen min får hvile!

Jeg våkner opp, strekker meg så lang jeg er, hopper ned i en liten shorts og trekker en t-skjorte over hodet. Klar for en ny dag. Sola smiler til meg, jeg smiler tilbake. Jeg setter på litt musikk, tar meg en kopp kaffe og tusler ut på terrassen. Så slår det meg - den dårlige samvittigheten. Du skal ikke nyte dette. Du er sykmeldt, og skal du ikke på jobb, da skal du faen meg på trening og behandling for å få denne fremgangen du lenge har ventet på. Det er sånn jeg føler folk tenker i hvertfall. Kanskje fordi jeg konstant tenker sånn selv. Jeg banker opp meg selv daglig, fordi jeg er sykmeldt. I går måtte Live banke litt vett inn i skallen min. Monica, du går rundt og har vondt nesten hele tiden, det har du gjort i mange år. Du er ikke sykmeldt for moroskyld. Du er sykmeldt fordi du ikke engang klarer å sitte en halvtime på en stol på venterommet hos legen din. Og så om du går hjemme nå?! Det er bedre at du blir helt bra nå - om det er mulig - enn å hele tiden havne nedi grøfta igjen. Du skal trossalt leve med den kroppen resten av ditt liv! Live er en smart jente, og hun har jo faktisk helt rett! Så lenge jeg har hatt denne bloggen har jeg klagd over smerter i rygg og bekken. Kanskje på tide at jeg nå tillater meg selv å gjøre noe med det?! 

Så nå skal jeg gjøre det jeg kan for å legge den dårlige samvittigheten på hylla - om det så bare er for noen timer. Jeg skal handle, hente minsten, og så skal vi kose oss ute i det gode været, med plaskebasseng, god mat og deilig drikke. Det er ikke mange slike dager i året, man trenger å nyte dem til det fulle for å overleve resten av året. Jeg gjør i hvertfall det. For tro meg, vinteren her i Norge er lang og fæl - spesielt for en person som meg som lett kan få vinterdepresjon! 

Ha en flott fredag i det fine været! :-)

Klem fra meg
-og den kronisk dårlige samvittigheten min som rammer meg når det kommer til absolutt alt**

Kokt hummer

Utpå dagen fant Live og jeg ut at vi skulle ta en spontan strandtur. Årets første. Denne gangen kastet vi oss i bilen et par timer før gutta skulle bli hentet i barnehagen. For første gang skulle vi gjøre noe sånt uten kidsa. Av og til er det litt godt det og :-)

Sola tar virkelig taket nå. Jeg kjente det stekte på huden. Solkrem hadde jeg ikke med, men jeg så da ikke spesielt rød ut.. Eller? Vel, nå kan jeg sammenligne meg med disse jordbærene. 

Jeg er så brent på brystet og på magen. Man lærer av sine feil. Fra nå av skal solkremen bli flittig brukt. Sola tar mer enn man tror!

Nå har jeg akkurat sendt Teo avgårde med pappaen sin. Jeg skal ta meg en kjapp dusj, og deretter ta turen til en venninne i byen. Ferien fra håndballen er vel overstått, og det betyr igjen at jeg ser kjæresten min én time her og én time der. Da er det greit at jeg har litt annet å bedrive tiden min med, enn kun å sitte her på vent ;-)

Håper du nyter varme, lyse kvelder. Vi får suge til oss varmen mens den er her. Samle opp D-vitamin lageret våres :-) Ha en fin kveld!